Julaften

Julaften den 24. desember er selve høydepunktet i den norske julefeiringen. Kvelden samler familie og nære til tradisjonsrik julemiddag, gang rundt juletreet og åpning av julegaver.

Den nordiske julefeiringen har dype røtter i det førkristne midtvinterblotet, kalt «jól», hvor man feiret at solen snudde. På 900-tallet påla kong Håkon den gode at den hedenske feiringen skulle flyttes til samme tid som den kristne feiringen av Jesu fødsel, slik at hele landet feiret jul samtidig.

At selve hovedfeiringen i Norden foregår om kvelden den 24. desember heller enn i løpet av første juledag, skyldes den eldre kirkelige tidsregningen. I middelalderen regnet man at et nytt døgn startet ved solnedgang dagen før. Skikken med å pynte et nåletre inne og gi hverandre gaver spredte seg fra Tyskland til Norge på 1800-tallet, først i byene og etter hvert i hele landet.

Julaften starter for mange med rolige formiddagstimer foran TV-en, der faste innslag som «Tre nøtter til Askepott» og NRKs juleprogrammer samler flere generasjoner. Mange spiser julegrøt med en gjemt mandel i i løpet av formiddagen. Klokken 17.00 ringes julen offisielt inn av kirkeklokkene, og mange velger å gå på julegudstjeneste. Til middag spiser et flertall av befolkningen enten svineribbe eller pinnekjøtt, før måltidet rundes av med desserter som riskrem eller multekrem. Kvelden avsluttes med gang rundt juletreet, besøk av julenissen og utdeling av gaver.