Første påskedag

Første påskedag er den viktigste høytidsdagen i kristendommen og markerer feiringen av Jesu oppstandelse fra de døde. Dagen avslutter den stille uke og innleder påsketiden med fest, familiemiddager og tradisjonsrike innslag.

Opphavet til første påskedag går tilbake til urkirken og beretningene i Det nye testamente om at kvinnene fant Jesu grav tom på den tredje dagen etter korsfestelsen. Høytiden har dype røtter i den jødiske feiringen av pesach, men fikk tidlig en helt egen teologisk betydning som selve kjernen i den kristne tro.

Beregningen av påskedatoen ble formelt fastsatt under kirkemøtet i Nikaia i år 325. Der ble det bestemt at første påskedag alltid skal falle på første søndag etter første fullmåne på eller etter vårjevndøgn (21. mars). Da kristendommen ble innført i Norge, ble påskedagen etablert som en av årets mest sentrale og strenge helligdager.

Norske tradisjoner på første påskedag starter gjerne ved frokostbordet, der samlingen preges av nybakt brød, røykelaks og kokte egg som ofte er malte i spreke farger. For barna er høydepunktet den årvisse eggjakten, der man leter etter fylte godteriegg som «påskeharen» har gjemt inne eller utendørs. I kirken skifter den liturgiske fargen fra fiolett til hvitt og gull for å symbolisere glede og seier over døden, før familiene utover ettermiddagen samles til tradisjonsrik påskemiddag, ofte bestående av lammestek.