Arbeidernes dag

Arbeidernes dag markeres 1. mai over hele Norge som en offentlig høytidsdag til støtte for arbeiderrettigheter, faglige kamper og internasjonal solidaritet. Dagen har dype røtter i den moderne arbeiderbevegelsens historie og er en lovfestet fridag.

Opphavet til 1. mai stammer fra streikene og de dramatiske Haymarket-opptøyene i Chicago i mai 1886, der amerikanske arbeidere krevde en åttetimers arbeidsdag. Til minne om disse hendelsene vedtok Den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889 at 1. mai skulle gjelde som en årlig internasjonal demonstrasjonsdag.

I Norge ble 1. mai markert for første gang i 1890 med opptog i Kristiania (Oslo) og Kristiansund. Dagen ble offisiell norsk flaggdag i 1935, og i 1947 vedtok Stortinget en egen lov om 1. og 17. mai som gjorde dagen til en offentlig høytidsdag med rett til lønn.

Feiringen preges av korpsmusikk, flaggheising og tradisjonsrike 1. mai-frokoster i regi av fagforeninger og partilag. Hovedpunktet i mange lokalsamfunn er de politiske demonstrasjonstogene med paroler og bannere som fremmer dagsaktuelle krav i arbeidslivet og internasjonale saker, etterfulgt av taler og appeller fra fagforeningsledere og politikere. For mange nordmenn fungerer dagen også som en kjærkommen fridag til å nyte våren, gjøre hagearbeid eller gå tur.