Grunnlovsdagen

Grunnlovsdagen den 17. mai er Norges nasjonaldag og feirer vedtakelsen av Norges Grunnlov på Eidsvoll i 1814. Dagen kjennetegnes av fargerike barnetog, korpsmusikk, festdrakter og en samlende feiring av norsk frihet og demokrati.

Den 17. mai 1814 ble Norges grunnlov undertegnet av Riksforsamlingen på Eidsvoll, og prins Christian Frederik ble valgt til norsk konge. Hendelsen markerte slutten på den fire hundre år lange unionen med Danmark. Selv om Norge samme høst ble tvunget inn i en personalunion med Sverige, beholdt landet Grunnloven og sin egen indre selvstendighet.

Feiringen møtte i starten motstand fra unionskongen Carl Johan, som forbød offentlige markeringer. Likevel kjempet pionerer som Henrik Wergeland for å gjøre dagen til en folkelig fest. I 1870 initierte Bjørnstjerne Bjørnson det aller første barnetoget i hovedstaden, noe som la grunnlaget for den unike norske tradisjonen der barn og sivilsamfunn står i sentrum for feiringen.

17. mai skiller seg fra mange andre nasjonaldager ved at militærparader er fraværende; i stedet er det barnetog, skolekorps og lokalmiljøer som preger feiringen. Dagen starter ofte med salutt, flaggheising og champagnefrokost med venner eller familie. Over hele landet kler folk seg i bunad eller sin fineste stas, mens barna vifter med norske flagg, synger nasjonalsanger og spiser pølser og is. Kongefamilien hilser tradisjonen tro barnetoget fra Slottsbalkongen i Oslo, mens avgangselever fra videregående skole (russen) setter sitt preg på ettermiddagen med egne russetog.